mandag den 8. februar 2010

Landet i Matagalpa

Saa er vi ankommet til Matagalpa efter tre laange timer i bus, med hoens, svedende maend og andet godt folk :) Og med en meget klam ryg og oem numse. Men dejligt at vaere her. Matagalpa ligger i bjergomraade, og her er meget smukt. Vi kan ogsaa selv gaa rundt i gaderne nu, selvfoelgelig stadig 2-3 stykker, men det er rart at kunne opleve byen paa egen haand. I forhold til Managua, som er ret farlig at gaa rundt i.I gaar var vi paa en Mexicansk restaurant og spist en go Burito. Selvom stedet hygienekontrol nok ikke var i top, da en lille fin myre kravlede rundt paa Isabels burito:) Men hva faaen, vi skal ikke vaere sarte. Alt maetter..I dag har vi gaaet rundt og kigget i byen, og det er lidt som om man kommer fra rummet, de er virkelig ikke vant til at hvide mennesker lige gaar rundt i deres by, vi er meget spaendende. hehe. Og mange fyrer proever at goere deres bedste paa engelsk, med "hey baby", og goodbye, eller how are you" Saa de flotter sig virkelig. Men alt i alt er folk virkelig soede og venlige, selvom de synes vi er lidt maerkelige.Flere er blevet ret braendt af solen, jeg er heldigvis endnu ikke ramt, bortset fra jeg glemte at smoerre solcreme i ansigtet, saa jeg har de sidste par dage lignet rudolf. Men pyyt..Flere er ogsaa nu blevet ramt at et ustabilt tarmflora, saa mange har maatte ty til toiletterne i loebet af natten.Glaeder mig ikke til det er min tur. Men vi har indtil videre ogsaa gjort alt det man ikke maa, spist frugt, spist salat, spist isterninger osv osv. Men det er ikke til at undgaa, saa kan man sku ikke leve.Naar, men der er endnu ikke saa meget at fortaelle endnu. Vi kommer nok til at opleve rigeligt de naeste 10 dage vi skal vaere i Matagalpa. Indtil nu har ingen mistet noget, men saa sent som i gaar troede vi det var ude med os. VI gik 6 mennesker paa vej hjem til hotellet, og pludselig stopper en bil brat med 5 fyrer inden i, de raaber og en er paa vej ud, og vi alle taenke, nu er det nu. Nu bliver vi roevet, og jeg taenker fuck mit camera. Men han satte jeg pludselig ind i bilen igen og forsvandt. Vi var alle ved at faa et hjerteslag, Vi er blevet maerket at alle skraemme historierne, saa man bliver lidt paranoid, hehe.
Men det skal nok gaa, folk er rigtig soede og venlige her i Matagalpa.
Det var alt for i dag.. :)

Ingen kommentarer:

Send en kommentar